Forstå endocannabinoid systemet (ECS)

For å forstå hvordan cannabisplanten kan virke som medisin i mennesker er det nødvendig å kjenne til begrepet homøostase. Det kan oversettes til ´dynamisk likevekt´. Biologiske systemet fungerer best innenfor visse rammer. Menneskekroppen må ha det varmt nok, men ikke for varmt; hjernen bør være våken, men ikke oppspilt; immunsystemet må være på vakt mot inntrengere, men ikke så aktivt at det går løs på egne celler, og så videre. Mekanismene som regulerer disse forholdene i kroppen må være dynamiske, sånn at de kan endre de interne forholdene ettersom omstendighetene endrer seg; du løper til bussen, og muskelbevegelsene produserer varme som kroppen må kvitte seg med for å holde rett temperatur; musklene bruker opp energi og oksygen i arbeidet og produserer avfallsstoffer (melkesyre) og karbondioksid som kroppen må kvitte seg med for å ikke forgiftes.

Det er mange prosesser som skal samkjøres for at du skal fungere optimalt!

Kroppens endocannabinoid system er sentralt i denne samkjøringen. Alle virveldyr har dette systemet, som utviklet seg langt langt tilbake i vår evolusjonshistorie. Systemet består av tre komponenter:

  • cannabinoidreseptorer, som finnes på cellenes overflate
  • endocannabinoider, små molekyler som binder seg til reseptorene
  • enzymer som bryter molekylene ned når de har gjort jobben sin.

Cannabinoidreseptorene sitter på celleveggen i forskjellige celler, og er en måte cellen kommuniserer med ytterverdenen på. Når et stoff binder seg til reseptoren sendes signaler innover i cellen og endrer dens indre tilstand. Effektene er forskjellige fra celle til celle; i en nervecelle vil beskjeden kanskje være at cellen skal slutte å sende nervesignaler, i en muskelcelle at den skal øke produksjonen av energi slik at den kan gjøre mer arbeid.

Det finnes flere typer reseptorer, men de best kjente er de to som ble oppdager først, CB1 og CB2. Begge reseptorene finne overalt i kroppen, men i forskjellige mengder: CB1 finnes i hovedsak i hjernen og det sentrale nervesystemet; den er faktisk den mest utbredte reseptoren vi har i hjernen vår! CB2 er å finne mest i perifert vev og på immunceller.

Endocannabinoidene er molekyler som binder seg til cannabinoidreseptorene. De er laget av fettsyrer i cellemembranen. De lagres ikke i cellen, men produseres etter behov og nedbrytes raskt. Vi kjenner per i dag til to slike molekyler; Anandamide (´Ananda´ er sanskrit og betyr salighet) og 2AG. Mange andre molekyler virker inn på cannabinoid systemet, men binder seg ikke til reseptorene direkte og regnes derfor ikke som ´ekte´ cannabinoider.

Enzymene som bryter ned endocannabinoidene når de har utøvd sin virkning er den tredje pilaren i dette systemet. FAAH og MAGL er de to viktigste enzymene for nedbryting av cannabis.

Et eksempel fra nervesystemet:

Når to nerveceller er i kommunikasjon med hverandre, sender den ene signaler til den andre gjennom en lang utløper fra nervekroppen. Den andre cellen ´lytter´, eller tar imot signalet, og sender selv et signal videre dersom forholdene ligger til rette for det. Men hvis det kommer for mange signaler inn til den lyttende cellen, slutter den å fungere optimalt; den rekker ikke å gjøre seg klar til å sende et nytt signal, og det bygger seg opp avfallsstoffer inne i cellen som er giftige for den. Her kommer endocannabinoid system inn: den lyttende cellen danner endocannabinoider lokalt på den delen av cellekroppen som grenser til den overaktive cellen. Endocannabinoidene tas opp av den aktive cellen, og reiser opp langs nerveutløperen til cellekjernen, hvor det binder seg til endocannabinoid reseptorer. Dette setter i gang en kaskade av signaler inne i cellen, som resulterer i at cellen sender færre signaler til den lyttende cellen; den roer seg ned, og homøostase er gjenopprettet.

Endocannabinoider og betennelse:

Betennelse er kroppens naturlige reaksjon på et angrep eller på fysisk skade. Hensikten med betennelse er å fjerne fremmedelementer (patogener) eller skadet og dødt vev; immunceller og væske strømmer inn i det angrepne området, og sørger for opprydning så vevet kan fungere normalt igjen. Fordi betennelsesproduktene i seg selv er skadelige for celler er det viktig at betennelsesprosessen er helt lokal og så kortvarig som mulig. Kroppen bruker endocannabinoid system for å regulere graden av betennelsesrespons: når det oppstår en skade aktiveres immunceller. Disse frigjør signalmolekyler som gjør at veggene i blodårene blir mindre tette så immunceller lettere kan komme til, og dessuten rekrutteres flere immunceller til området. Samtidig frigjøres endocannabinoider, som på sin side minsker utskillelsen av signalstoffene, slik at betennelsen begrenses og vevet raskt når homøostase igjen.

Hvorfor virker cannabis på mennesker?

Cannabis virker på mennesker fordi det inneholder mange forskjellige stoffer som kan binde seg til endocannabinoid reseptorene i kroppen. Fordi de som molekyler er forskjellige fra kroppens egne cannabinoider, virker de ikke på samme måte. THC binder seg til samme reseptor som anandamide gjør, men på en annen måte; derfor blir vi påvirket av THC, mens anandamide ikke gir oss en merkbart annerledes virkelighetsopplevelse. THC brytes også ned mye mindre effektivt enn anandamide, og virkningen av THC er derfor mye mer langvarig. CBD er et annet viktig cannabinoid, som ikke er psykoaktivt som THC, og som ikke binder seg til verken CB1 eller CB2-reseptorer. Isteden virker CBD på enzymene som bryter ned anandamide, og forlenger derfor effekten av stoffet i cellene i hjernen. Dette kommer til uttrykk i oss som en markert angstdempende effekt, og er en av mange bruksområder for CBD.

Dette var bare en rask oversikt over endocannabinoid system. Det er et område det forskes intenst på, og med kunnskapen vokser erkjennelsen av viktigheten av dette systemet, og potensialet som ligger i cannabisplanten som medisin mot en lang rekke lidelser. Det er dette arbeidet vi vil støtte med Hampaksjonen!

Denne artikkelen er basert på en originalartikkel fra Leafy.com

By |2017-10-10T22:57:33+01:00oktober 9th, 2017|Medisinsk cannabis|

Legg igjen en kommentar